hverdagsmagien.com

Merry Mulberry & Happy New Year!

Årets julehelg gikk bort i jobbing. Sånn er det når man jobber i helsevesenet, sykdom tar ikke ferie i høytid. Men heldigvis var det lite pasienter (for pasientenes del!), og på jobben var de hyggeligste kollegene.

På bildet ser dere årets julegave til meg selv, som snart blir student igjen. Mulberrys Brynmore for MacBook Pro i dark chocolate, samt en matchende iPadcase som ikke er avbildet. Materielle gleder er gleder det og! Bare fine julegaver fra familie og slekt lå under "juletreet" i år også. Fin jul!

Håper dere har hatt en gledelig jul så langt, og med et ønske om en fantastisk romjul! Det skal jeg ha, for jeg har ferie til skolestart 9.januar :)

Min nye mann, Ståle

Min Ståle. Med det største hjeret du kan tenke deg. Er han ikke bare fantastisk? Jeg er totalt forelsket. Synes han bare blir finere og finere... Vi har vært sammen siden september, og jeg har faktisk klart å glemme innhogget han gjorde på lommeboken. Heldigvis.

Jeg vil også benytte sjansen til å ønske min kjære venninne velkommen i bloggverdenen. Sjekk ut Mollys Bubble! Det gir inspirasjon til å blogge igjen, og i tillegg er du også min følger 50! Hurra for det :)

Paranoid? Jeg? Definitivt.

Syk og døgnvill, døgnets timer flyter mellom søvn, halvvåken og våken tilstand. Akuratt nå våken, men burde sovet, klokken har telt over tre timer siden midnatt. Har nettopp skremt meg ved å se Paranormal etterforskning, og skrekken etter Åndenes makt for noen dager siden har atter en gang blitt spredt over netthinnen etter å ha blitt vekt opp fra underbevisstheten. Hadde noen sagt bø til meg nå..

Men ingen sier bø. Derimot hører jeg høye lyder i oppgangen. Nå? Midt på natten? Pulsen øker i takt med bortforklaringene. Og det er mange av de. Derimot klarer jeg ikke å tro på noen, for lyden blir bare høyere og høyere og mer og mer unaturlig. Morder, ånder, demoner? Farlig, snille, onde?

Jeg bare må titte i kikkehullet. Ser ingenting.. Foreløpig. Lydene er der enda, og høres stadig nærmere. Høres ut som noe kommer nedover trappa. Så ser jeg noe. En skikkelse. Svart. Tør nesten ikke puste, svelger hjertet flere ganger. Den svarte skikkelsen beveger seg sakte.. Ned trappen som jeg trodde, ja. Men baklengs? Jeg får assosiasjoner til alle de andre skrekkfilmene som ligger i underbevisstheten, med alle disse skumle damene som går i bro nedover trappene og de som kommer krypende ut av brønner for å dra deg til mørkere steder..

Jeg skjønner mindre. Skikkelsen drar noe nedover, og det noe lager mye lyd. Har skikkelsen drept og nå forsøke å fjerne kadaverets eksistens? Uten å merke det holder jeg pusten. Forbanner min egen våkenhet, hadde jeg bare ligget å sovet nå hadde jeg sluppet dette. Vet ikke om jeg skal gjemme meg eller hva, nå er det like før skikkelsen skal runde gelenderet og et lite parti trapp til før det går forbi døra jeg står bak.

Men så..

Pause?

Jeg bare venter på å se den svarte skikkelsen hoppe frem foran kikkehullet, med svart langt hår som henger foran ansiktet, lange skitne negler som skraper nedover døren mens det lager utenomjordiske lyder..

Kroppen skjelver i adrenalinoverdose. Jeg har mest lyst å løpe vekk og knipe igjen øynene. Men igjen står jeg med store klinkekuler av noen øyne. Klarer ikke løsrive blikket fra kikkehullet. Hypnotisert. Jeg hører lyden igjen, og den sorte skikkelsen passerer meg. Kan ikke være mer enn 20cm mellom oss. Hjertet detter. Pusten jeg har holdt lenge slippes ut umiddelbart. Hjertet hamrer mer enn noensinne, men nå klarer jeg å smile litt. For på vei ut døra er naboen i toppetagen, med den store kofferten sin. Hun skulle visst bare på ferie, hun.

Er det mulig å være så paranoid?

Definitivt.

Malik 5 mnd

Vi er så helige å ha 4 skjønne å være tante & onkel for.

Malik er yngste i rekken, 5mnd gammel.

Kjekkas dette?

God lørdags morgen.

From woods to concrete

Ikke store forandringen, men gjør litt med uttrykket likevel. Elsker både tre og mur for tiden- som så mange andre. Blir nok enda litt flere endringer i designen.. Lenge siden jeg har lekt med det nå. Forhåpentligvis gjør det noe mer skrivelysten? Jeg bobler over av skrivelyst om dagen, og har dusinvis med utkast liggende.. Desverre dårlig med bloggemateriale likevel. Men hvem vet?

Edit
Og der kom det ny header.. Som egentlig er en animasjon. Jeg får det bare ikke til å fungere og skjønner ikke hva jeg gjør galt. Kanskje hjelper det med et par timer på øyet?

Timetravel in livingroom

Stua har fått lite "spalteplass". Nå som den er ganske så ferdig med unntak av bare vegger, litt gulv og listverk og annet småplukk tenkte jeg å vise litt fra start til nå. Det har vært en utrolig stor jobb som vi brukte hele sommeren på. Resultatet er vi kjempefornøyd med, vi trives sååå godt i den lille leiligheten vår.

Prospektet, høsten 2008

Startet å rive av tapet, sommeren 2010

Maler tak. Grunner vegger.

Veggfornyer på veggene. For et helvette altså! Til slutt tapet!

Nytt gulv! Og det vanskelige hjørnet.. Som først ble blått...

Funket ikke, så ble sånn her istedet..

Yess, mye bedre.

Og sånn har vi det i dag:

Oppdateringer kommer utover våren, håper å bli ferdig snart! :D

Sushi

Enda hvor glad jeg er i fisk og røkelaks har jeg vegret meg for å teste sushi. Er noe med konsistensen og at fisken er rå som har gjort at jeg såvidt har klart tanken. Helt inntil Håkon like før jul utfordret meg. Han hadde smakt sushi for lenge siden og var ikke videre overbegeistret, men hadde heller ikke bestilt fra et annerkjent sted. Han hadde trålet nettet etter bra steder å kjøpe retten og nå ville han gi det et forsøk igjen. Vi nistirret på meny og hoppet i det. Det var ikke særlig vanskelig da jeg så at man slett ikke trenger å bestille sushivarianter av rå fisk- det finnes friterte/kokte varianter også. Resultatet var helt ok, og jeg tenkte at "Tja, dette kan jeg spise ved senere anledning, men det blir nok ikke livretten akuratt." Vel, nå er det en knapp måned siden, og på fredag fikk jeg akutt craving til Håkons største glede. Middagsvalget ble ikke vanskelig igår heller, da jeg satt alene i den lune stuen vår mens gutta var ute å drakk seg sanseløse. Sushi to dager på rad, jeg må ha gått fullstendig av vettet. Mmmm..:) Lesson learned; vær litt mer open minded for nye matretter.

No.4

Skjønne lille tantebarn, nummer 4 i rekken. Har du sett skjønnere?

Jeg velger å velge.

Det går an å leve, uten å leve. Bare være, uten helt å være. Være ensom, selv i den største folkemengde. Ja, kanskje aller helst da.

Det går an å føle smerte uten sår. Gråte uten tårer. Smile uten glede. Men også føle, uten egentlig å føle. Uten å føle noen ting, annet enn at det faktisk er litt godt å slippe å føle.

Det går an å velge, uten helt å velge. Følge stien, uten å se den for sine føtter. Å bare være, uten å leve, ensom - og alikevel leve. Med følelsesløs gråt og følelsesløse smil, helt følelsesløst.

Det går an å velge å være. Velge å leve. Velge å fjerne ensomheten, selv med sitt eget selskap. Sårløs smerte leges også. Følelsesløs gråt lar seg trøste. Følelsesløse smil kan la seg fylle med glede. Det går an å heve blikket, se stien, følge den. Ta en annen vei når veiskille gir et valg. Det går an å velge.

Jeg velger å velge. Velger å være. Velger å leve for å leve. Velger vekk ensomheten, og å dyrke tosomheten- flersomheten. Velger å plastre min sårløse smerte og lar den heles. Gråte når nødvendig, men smile fra hjertet. Følelsesfyllt. Jeg har funnet min sti og holder meg til den, hånd i hånd med han som har vært der for meg når jeg har trengt det mest og der andre har sviktet.

Jeg velger 2o11. Velger å fylle året med det som betyr noe, sammen med de som betyr noe. Jeg vet allerede nå at det kommer til å bli fantastisk- jeg kan faktisk velge det! Velg du også! Godt nytt år til alle sammen :)

*Det går an å være tankefull uten å ha psykisk uhelse. Misforstå meg rett, jeg elsker livet:)

From Russia with love

I slutten av oktober var jeg på en fantastisk reise til Russland, Moskva. Endel styr for å komme seg dit med invitasjon og visum, men det var så verdt det. Moskva er en fantastisk by som er alt annet enn kjedelig. Masse bra shoppemuligheter, veldig masse og se på, og enormt med kultur og andre severdigheter.

Kremlin, mumien av Lenin, Red Square, 7 søstre- det var så mye å oppleve. Har lyst å gi dere noen bildeglimt fra Moskva på en ellers gryende mandag- siste dette året. Ha en flott dag :)