Jeg velger å velge.

Det går an å leve, uten å leve. Bare være, uten helt å være. Være ensom, selv i den største folkemengde. Ja, kanskje aller helst da. 

Det går an å føle smerte uten sår. Gråte uten tårer. Smile uten glede. Men også føle, uten egentlig å føle. Uten å føle noen ting, annet enn at det faktisk er litt godt å slippe å føle. 

Det går an å velge, uten helt å velge. Følge stien, uten å se den for sine føtter. Å bare være, uten å leve, ensom - og alikevel leve. Med følelsesløs gråt og følelsesløse smil, helt følelsesløst.

Det går an å velge å være. Velge å leve. Velge å fjerne ensomheten, selv med sitt eget selskap. Sårløs smerte leges også. Følelsesløs gråt lar seg trøste. Følelsesløse smil kan la seg fylle med glede. Det går an å heve blikket, se stien, følge den. Ta en annen vei når veiskille gir et valg. Det går an å velge.

Jeg velger å velge. Velger å være. Velger å leve for å leve. Velger vekk ensomheten, og å dyrke tosomheten- flersomheten. Velger å plastre min sårløse smerte og lar den heles. Gråte når nødvendig, men smile fra hjertet. Følelsesfyllt. Jeg har funnet min sti og holder meg til den, hånd i hånd med han som har vært der for meg når jeg har trengt det mest og der andre har sviktet. 

Jeg velger 2o11. Velger å fylle året med det som betyr noe, sammen med de som betyr noe. Jeg vet allerede nå at det kommer til å bli fantastisk- jeg kan faktisk velge det! Velg du også! Godt nytt år til alle sammen :)

*Det går an å være tankefull uten å ha psykisk uhelse. Misforstå meg rett, jeg elsker livet:)